Kristin Halvorsen er som fleirer på venstresida offer for VGs til tider drøye journalist(polit)ikk. VG hevdar Halvorsen har oppfordra til å “Shoppe til det svir” for å få hjula i gang i det kapitalistiske maskineriet. Dette er dementert bl.a her. Eg skal innrømme at eg ikkje akkurat er ein livsstilsradikalist som strever meg gjennom livet med politisk korrekt handel til eikvar tid. Men eg har blitt oppmuntra av denne saka til å shoppe så det gir.
Forbrukarane held igjen når kriser spreier frykt for privatøkonomien. Vi ser at mange selskap og bedriftar slit. Vi skal alltid ha solidaritet med folk som mistar jobben sin, men eg blir ikkje like lei meg når bensinbilverstingar må legge ned. Det er synd om innovative bilfabrikkar med satsing på hybrid-, el-, og biodrivstoff må legge ned. Skal verda endre seg er det ei viktig utfordring for sosialistar å vere ærlege på at store forandringar vil prege alle dei som er bunde til gårsdagens teknologi og gårsdagens samfunnsproduksjon. Klarer vi å kontrollere marknadsliberalismen og bruke offentleg eigarskap, omfordeling, utjamning, gje morgondagens samfunnsprodusentar insentiv og backing frå fylke og stat, vil vi også kunne inkludere dei som vil trenge omstilling.
Finanskrisa kan nyttast til å vende miljø- og distriktskriser og setje fokus på framtidsretta varer og næringar. I krisetider kan vi oppfordre folk til å handle solidarisk, miljøbevisst og lokalt. Då er det viktig å vere medvitne på kor folk brukar pengane sine. Omgrepet forbrukarmakt har liten effekt i eit ukontrollert vekstsamfunn, men i desse tider kan faktisk folk oppmodast til å tenke ein ekstra tanke for økologi, lokalt næringsliv, solidarisk handel og miljø som alltid lever med finansiell utryggleik også utanføre krisetider. Vern om det lokale og framtidsretta – shop der det gir! 
Problemet er jo at økologiske varer og andre bra ting er dyrere enn andre varer. Så når det er nedgangstid og folk har dårlig råd vil dette være ting man ikke har råd til å ta hensyn til. Plutselig blir to kroner ekstra for økologisk melk to kroner for mye..
Ser den. Eg kjøper heller ikkje 100% økologisk av same årsak så lenge produkta er produsert heime. F.eks så kjøper eg ikkje økologisk mjølk, men eg passar på å kjøpe Tine-mjølk og tine-produktar for å støtte opp om norske bønder. Også Q-mjølk er produsert av norske bønder, men er ikkje tilslutta det norske ko-operativet som er den viktigaste årsaken til at vi kan drive småskala landbruk og landbruk i heile landet.
Men på jobben veljer vi å kjøpe økologisk og rettferdig kaffe. Eg har på dei siste reisene mine prioritert tog framføre fly og har blitt ekstra obs på å redusere straumforbruket mitt. Det er mange område vi kan oppfordre folk til å vere meir medvitne og velje næringar vi ønskjer å “premiere” med vårt forbruk i krisetid.
Samstundes er det viktig å nevne at privatpersonar flest ikkje ser ut til å merke krisa vesenteleg, så framt ein ikkje er ein av dei uheldige knytt til arbeidsplassar som må nedbemanne eller går under grunna tilknyttinga til den globale marknaden. Løna blir ikkje mindre, renta går ned, til og med bensinprisen går ned
og den generelle prisstiginga vil stige mindre enn før. Denne krisa kan paradoksalt nok gje folk flest betre råd i Noreg så lenge hus og jobb er stabilt.
æ boikotte alt som ikkje e tine. og æ trur ikkje på økologisk LANDBRUK, bare det som har med dyr å gjøre.
Samtidig er vel matprisene forventet å øke fra nyttår av, jfr landsbruksavtalen, er de ikke? Og jeg tror ikke vi har sett mer enn innledningen foreløpig, det er først nå folk begynner å miste jobbene. De bruker mindre penger, noe som bremser lønnsomheten for andre bedrifter, som igjen må permittere, osv osv. Iløpet av våren og sommeren tror jeg vi vil se at flere tenker mer over forbruket sitt. Men samtidig – og ironisk nok – er jo et begrenset forbruk med på å øke krisen, iallefall sålenge man ikke finner alternative arbeidsplasser til de som mister jobbene sine. (Selv om man jo kunne satt de til å bygge høyhastighetstog eller skoler eller noe.)
Men det er jo også litt trist hvis det eneste som kan bremse vårt enorme forbruk er en gigantisk, internasjonal finanskrise..
apropos økologisk: kva meiner man om økolohisk landbruk og SV si (nærast einsidig) fokusering på dette som den framtidsretta bærekraftig landbrukspolitikk?
Eller meir presis problemformulering; kva er den beste stragetegien – å få femten prosent av landruket til å bli hundre prosent økologisk, eller å få hundre prosent av landbruket til å bli femten prosent meir økologisk.