Tromp er snill og tilbyr seg å lufte hunden. Vi går ute i litt regntung mark, skal ned ei bratt skråning med ein gjørmete sti. Eg klappar hunden varsamt og seier; her må vi gå forsiktig. Så ser eg den litt over 50 kilo tunge saken gå eit steg før han byksar flygande opp i lufta og unådig ned skrenten. Føtene ligg mot himmelen, handa er i strekk etter bandet før eg landar, blir trekt 5-7 meter ned, bortover og er gjørmete over heile meg. Det er fem minutt til taxien skal ta oss ned til byen på utelivet. Eg er i trøndelag og hadde pakka sekken med eitt skift.