Måndag og tysdag var eg på konferanse saman med godt over 100 fin-fine folk som primært er tilsette på fritidsklubbar, som utekontaktar eller anna yrke relatert til ungdommar i Oslo og Akershus. Tema for konferansen var “Det store jentespranget” og jenter i klubb og ungdomskultur stod i sentrum.
Det var ein fryd og ei fantastisk oppleving å diskutere feministiske utfordringar saman med denne yrkesgruppa som har til jobb å sjå utfordringar og løyse dei for, saman og med ungdommar kvar einaste dag.
Foredragshaldar etter foredragshaldar sendte ut utfordringar som utfordra to-kjønnstenkinga og våre opprinnelege haldningar og forståingar av det å vere kjønn. Utfordringane stod i kø for ei tiltakssvolten yrkesgruppe. Når ein kan diskutere feminisme med over hundre menneska, utan kverulering, berre konstruktive spørsmål og debatt, utan skjemmande utbrot frå konservative, så skjønnar vi at den gjengen som sit der veit, ser og vil skunde på ei oppgåve der familien og skolen som sosialiseringsinstitusjonar ligg langt baketter.Eg trur fritidssektoren er og blir kjempeviktige for ei sosialisering og ei ungdomstid med refleksjonar og tiltak som reduserer negative kjønnsrollemønster. Heltane på konferansen vil vonlegvis makte å trekke fram meir tryggleik og samhald i ei open fleirkjønnstenking med likeverd og tiltak i sentrum for både kvinner og skeive for tusenvis av ungdommar på austlandet.
For to år sidan opplevde eg at eit halvt landsmøte i ein nokså akademisk fundert og feministisk medlemsorganisasjon ikkje klarte å skjønne kva ordet “heteronormativ” kan bety. Hos fritidsklubbfolket slang ein ordet ut i salen -og vips: Alle klarte tvert å dele omgrepet opp i to delar -hetero-normativ- og plasserte fenomenet i ein erfart kvardag der nesten alle rammer i samfunnet kategoriserer og legg premissa i kvardagsaktivitetar i to båsar, i to kjønn, basert på at jenter og gutar må gjere ulike ting, og skal dei like kvarandre så er det hetero for alle. Om omgrepa, to-kjønnsamfunn og det heteronormative samfunnet, er noko akademisk i klangen, så var diskusjonen praktisk og grasrotorientert i gangen.
