Landsmøtet i Sosialistisk Ungdom byrjar laurdag morgon. På tysdag drar eg frå Follo Folkehøgskule der landsmøtet utan vervet som organsiasjonssekretær. Det er tid for litt føleri-følera.
Etter fire år i stolen er dette veldig vemodig! Eg har vore landet kanskje hundre gonger og besøkt lokallag og fylkeslag. Eg har fått reist i oppdrag for sosialismen i mange land og representert SU på mange arrangement og møte. Det kjem eg til å sakne, men det eg kanskje kjem til å sakne mest er å vere “in charge” når SU samlar medlemmer og symparar på valen på alle dei flotte arrangementa vi har gjennomført. Eg har rekna ut at det er omlag 3500 SUarar som har deltatt på arrangement i mi tid. Mange er sjølvsagt gjengangarar, men om ein legg saman desse og alle eg har fått besøkt der ute, samt dei som har ringt og snakka med meg på kontoret og alle i andre organisasjonar eg har fått møte, så er eg sikker på at eg har stifta fleire tusen nye kameratskap i vervet. Det er det ikkje mange som får oppleve, og derfor føler eg meg særs priveligert!
Frå å vere ein ung propell når eg kom inn har eg nok blitt ein litt slitt “gammal ungdom” når eg no går av. Det toppa seg då eg besøkte eit lokallag i fjor haust, i ei T-skjorte frå ungdommens kulturmønstring i 1997, korpå eg fekk spørsmålet; Var du med i 1997??? Og det litt dårleg gjennomtenkte svaret mitt var; -Det var det siste året eg kunne vere med før eg blei for gammal…
Trist er det altså, men ein kan også seie at det er på tide. Ingen har sitte lengre som organisasjonssekretær og ingen har vel heller blitt 28 år i vervet. I følgje vedtektene kunne eg klart ein periode til, men det fekk altså vere grenser.
No ser eg fram til å sitje i arbeidsutvalet i tankesmia stiftelsen Manifest og kome meg inn i den spennande, nye jobben etter ein lang og god ferie.
Under vil eg punktvis oppsummere det vakraste i tida som organisasjonssekretær:
Høgdepunkta:
5. plass. Januar 2002: 60 lokallag på nyvinninga i SU; lokallagskonferansen. Eit arrangement som med hell har vorte arrangert årleg i ettertid og har styrka organisasjonen big-time!
4. plass. Juni 2002: 400 SUarar i flaggborg med korps i front i demonstrasjon mot verdsbanken saman med 10 000 andre demonstrantar.
3. plass Mai 2005: Valkomiteen innstiller på Kirsti Bergstø som ny leiar i Sosialistisk Ungdom. Kirsti Bergstø representerer stilmessig krysningspunktet mellom den ultrarekrutterande Heikki Holmås, den ultrakarismatiske og samlande Kari-Anne Moe og stålkvinna som er vår tids Rosa Luxenbourg, Ingrid Fiskaa. Kirsti Bergstø er den mest oppriktige sosialisten og feministen eg nokon gong har møtt! Eg missunner alle som no skal jobbe med Kirsti på topp i ein posisjon som vil ta SU mot nye høgder.
2. plass. September 2002: over 1000 ungdommar på konferansen Manifest 02, den største samlinga av sosialistar i Noreg i alle fall i nyare historie.
1. plass. Februar 2003: 60 000 på Youngstorget mot krig i Irak. Og folkehelten, vår eigen, dåverande leiar, Ingrid Fiskaa.
- kirkegården er full av mennesker som hevdet de var uerstattelige
Adios

Recent Comments