Eg har mottatt følgjande brev frå ein ordførar i den kurdiske byen Diyarbakir/ Amed som eg hadde gleden av å bli godt kjendt med når eg var i tyrkisk kurdistan. I solidaritet med min kurdiske kamerat publiserer eg brevet;

……………………….

İn this age that we live there are some elements that is inalienable and we can’t  live without them. These inalienable elements are democracy, human rights and universal rights . in the last some years ago and specialy after Turkey has officially launched talks with the European Union on joining the 25-nation bloc. with the begining of this idea there was some important steps in the way of human rights and free opinions.
İn the other side we stil find  some some behavior against human rights and freedom of opinion such as for me. I am as the mayor of Diyarbakir Sur municipality have two investigation against me becuase I wanted to Express my opinion freely.

One of this investigation (investigation no 5237 TCK 257/1 matter investigation number 2006/15) was becuase I expressed my opinion about the killing of the 12 years old child Uğur Kaymaz who was killed with his father in front of his house in 12 november 2004 in Mardin-Kiziltepe by the turkish security forces and then they claimed that they killed two terrorists.

The second investigation against me (investigation no 220/8 matter 1. and 2 the fourth criminal court) was becuse I used the kurdish language beside the turkish language in wedding ceremony that we held at our municipality and the first trail will be at 06-06-2006.

The trail is becuase of my explanation to Ewropean social forum  about using more than one language in the municipality’s works. The explanation is published in the municipality’s web site (www.sur.bel.tr) .   The explenation is under the title (  more than one language under the light of municipality’s works and local government).

İn the trail against me (TCK no 220/8)  they want 1-3 years jail for me becuase they think that the mentioned  explanation in which I want to use the kurdish language beside turkish is a propaganda for the terrorist organization.

Finally I call all the human rights organizations and all personalities who care of democracy, human rights and freedom of opinion to be with us against these injustice investigations.

Abdullah Demirbaş
The mayor of Diyarbakir Sur municipality

I går reiste eg ut til Bekkestua i Bærum med t-banen for å sjå Rosenborg spele mot Stabæk. Eg hadde uniformert meg i ei RBK-skjort og RBK-skjæff. Når eg kom fram til Bekkestua stasjon gjekk eg raskt inn på Narvesen for å kjøpe kamp-snop.

Bak disken i sjappa stod ein typisk bærumsgut og ei bærumsjente. Guten såg på jenta med eit lurt smil i det eg kom inn. Det var lett å lese kva dei tenkte. [Herregud, her kjem trønderane. Lurer på kva han skal ha..]

Eg la 200-lappen på bordet og møtte auga til bærumsguten bak disken. Han prøvde å vere høfleg men det var lett å sjå at han hadde eit lite knis som trengte på. Eg tenkte eg skulle seie; -We come in peace, men eg lot det vere. Han fekk større og større problem med å halde seg og gløtta støtt bort på kollegaen på sida som også heldt ei latterkule tilbake.

-Ein tipakning Løkki Straik, seier eg først. Med det klarer bærumsguten å svelge latteren. Men det var då eg supplerte med mitt andre vareval, han heldt på å sprekke.

-Ein Genneral! Guten blei sprutraud og jenta snudde seg vekk og gøymte andletet i henda sine. -Laus ja! sa eg for å unngå å få porsjon, og då såg bærumsguten verkeleg ut til å sprekke som ein vulkan. Også kundane i sjappa ser no ut til å straks detonere latterkulene.

Imponerande nok, klarer han å halde latterkrampa tilbake og får servert meg røyken og snusen. Hikstar fram at det blir 94 kroner. Han tar 200-lappen og legg 106 kroner på bordet. Eg tar hundrelappen og lar dei 6 kronene ligge og går ut. Den enno sprutraude bærumsguten kastar seg mot vindauget og bankar på i det eg står utanføre. Eg går inn og han kjem bort med dei 6 kronestykkene.

Eg repliserer; Keep the change! Eg trudde ikkje det var så nøye med veksel i Bærum.

Eg tenner siggen og går mot Nadderud Stadion medan eg høyrer latteren frå Narvesenkiosken forsvinne i det fjerne. Det er litt spesielt å vere trønder i Bærum. Men, we come in peace!

Les også “Trønder i byen”