• 30Mar

    Guro har utfordra meg i den plagsame kjærringtesten.
    “Hvis du ikke er sikker på om du holder på å bli, eller kanskje allerede ER kjerring, bør du ta kjerringtesten. Hvis du nikker gjenkjennende til mindre enn 5 av kjerringtegnene under, kan du slappe av vel vitende om at du langtfra er noen kjerring. Treff på 5 -10 kjerringtegn viser at du er i faresonen. 10 - 20 JA viser at det definitivt er fare på ferde, mens over 20 JA tyder på at du burde gått av med pensjon.”

    Du bruker mer penger i uka enn i helgene? Ja. Eg et mat ute i veka og lager mat sjølv i helga eller er på seminar der maten er gratis.
    Du har duk og blomsterpotte på TV-en. Nei. Eg har sakspapira frå førre møte eg var på, eller dagens avis, på TV-en.
    Du rydder jevnlig i dypfryseren. Nei. Eg har ikkje så djup frysar, så det er ein smal sak å halde god kontroll.
    Du hører på Nitimen. Nei.
    Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag. Nei. Men eg veit kva eg skal ha mandag til fredag. (burgerking)… (mannepoeng!)
    Du synes det kunne vært gøy å prøve sånn “hurtigvin”. Hurtigvin? Er det urbant utrykk for drikk som verkar hurtig alla karsk?
    Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær. Nei. Kjem an på kva den skal brukast til.. Sjå førre spørsmål.
    Du synes middag klokken 19.00 er seint. Nei! Eg et alltid middag i den tida.
    Du har fem kasser julepynt. Nei!
    Du kjøper julepynt på salg i januar. Nei.
    Du snakker heller med kvinner på fest. Ja. i alle fall fram til nachtspielet. Då pratar eg mest med meg sjølv.
    Du blir lykkelig over en ny kjele. Ja. Men eg bør vel ikkje få kjærringpoeng når det er fordi at då slepp eg å vaske kjelene så ofte???
    Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester. Nei. Restemat blir ståande like lenge det er i mellom eg har tid til å lage mat sjølv.
    Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer. Nei. Eg gjorde det før eg blei mann.
    Du spiser alltid rekecocktail til forrett. Rekecoctail? Er det ein drink?
    Du synes det er festlig med fiskekabaret. Ja! Har aldri vore med på det, men er glad i å fiske. Stas med folk som underhaldar medan eg står i elva.
    Du begynner å bruke de broderte dukene du har fått av din svigermor. Nei.
    Du har ferdilagde middager med på påskeferie. Nei.
    Du synes dronning Sonja har mange artige hatter. Nei. Eg har aldri HATT det morosamt med det.
    Du går med lysebrune nylonsstrømper til skjørt. Nei.
    Du har tellekant på trusene. Ja. (boxarane)
    Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe. Nei. Eg går alltid med plastpose som veske.
    Du skjekker kølappen på polet hver gang det plinger. Nei. Eg går ikkje på polet.
    Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser fram på jobben. Nei. Eg har tatt bilete av balkongkassa mi (brystkassa) men viser det ikkje fram på jobben.
    Du synes det er for seint å gå på nier’n på kino. Ja. Når klokka er ni skal ein ikkje sitje inne.
    Du får såpe i julegave. Nei. Eg luktar ikkje vondt.
    Du plukker støv og hår fra andres klær uten baktanker. Nei. Men eg plukkar hud og hår av meg sjølv.
    Du bruker samme tepose to ganger. Nei. Eg drikk kaffi!!
    Du har med pute når du skal kjøre langt i bil. Nei. Det er farleg å sove medan ein køyrer langt med bil. Har ikkje førarkort heller.
    Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset. Nei. Eg melder meg inn i Sosialistisk Ungdom for å få gratis kaffe.
    Du har våtservietter i bilen. Nei.
    Du soler deg i vanlig BH. Nei, men snu på bokstavane så kan det kanskje vere ein ide.
    Du danser swing til all slags musikk. Ha ha ha ha!
    Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret. Nei.
    Du kjøper “gode” sko. Ja! Viktig!
    Du har paraply i håndvesken. Nei.
    Du tar selv initativ til sleksstevne. Nei.
    Du tar vare på tomme syltetøyglass og rømmebokser. Nei.
    Du bruker sukkerbit til kaffen. Pinlig spørsmål…. Ja, om det finst.
    Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du innviterer til kaffeselskap. Nei. Men eg har lefse i matskapet.
    Well. Eg fekk sju under tvil. Det betyr visstnok at eg er i faresonen. Til mitt forsvar vil eg referere til ei avstemming i Sosialistisk Ungdom sitt sentralstyre i juli 2002. Der blei det vedtatt at eg skulle spele rollen som jente på sentralstyret sin sommarleircabaret fordi sentralstyret meinte eg var mest mann. Audun Herning tapte.
    Eg veit akkurat kven eg skal utfordre! Utfordringa går til rett-fra-levra.blogspot.com/ og Hanne Kristin Wolden.

  • 29Mar

    Hei! Eg heiter eigentleg Trond Martin Sæterhaug ) er fødd i 1978 og busett i Levanger i Nord-Trøndelag.  Eg er 1. kandidat på stortingslista til Nord-Trøndelag SV og skal kanskje bli din bloggar på tinget.

    Eg har blogg for å skrive litt annleis og meir personleg enn det som er tillate i den offentlege debatten. I valkampen og eventuelt på stortinget ønskjer eg å snakke med flest mogleg gjennom bloggen. Og lurer du på korfor eg skriv nynorsk så er det rett og slett fordi nynorsk er tøft.

    (trykk på bilde for høgoppløyseleg. ved bruk krediter Ida Schmidt Nygaard)


  • 28Mar

    For få timar sidan samla folkemengder seg i den kurdiske byen Amed (Tyrkisk=Diyarbakir) for å delta i gravferdssermonien for 14 martyrar som blei drepne med kjemiske våpen av tyrkiske militære. Etter sermonien gjekk politiet til angrep på folkemengder med våpen og tåregass. Dette har sett i gang ein eskalerande situasjon som pågår i skrivande stund.

    Eg kom nettopp heim frå Diyarbakir og følgjer med på utviklinga dagleg. Dei siste hendingane er skikkeleg triste fordi dei kurdiske innbyggarane har stort sett klart å unngå slike situasjonar i 14 år trass i den daglege undertrykkinga frå dei tyrkiske myndigheitene som kontrollerer byen militært.

    I løpet av kort tid har kampane spreidd seg utover til dei fleste bydelane. Store militær- og politistyrkar sloss mot ulike gruppar. Fleire bygningar er sette i brann av opprørarar og tyrkiske soldatar kontrollerer no rådhuset i byen. Mange er arrestert og skadde, kor mange er uvisst og eg veit enno ikkje om det er drepne, men det skal vere alvorleg for eit 3 månader gammalt spedbarn som blei råka av ei gassbombe.

    Journalistar som har tatt til gatene for å dekke hendingane er blitt angrepne av politistyrkar og jagd vekk. På msn får eg fleire vantru meldingar om kampane som foregår.

    Post-oppdateringar:
    17.15: 1000 demonstrantar sett fyr på ein statleg bank i byen
    1729: Skudd blir løsna utanføre ein politistasjon
    1734: Busslastar med soldatar blir oberservert køyrande inn mot bysentra
    1739: Enormt mange ambulansar går skytteltrafikk i byen
    1741: Ein tolv år gammal gut, Abdullah Duran, er skoten og drepen av tyrkisk politi (uvisst korleis det går)

    Oppdateringar onsdag: Etter at kampane roa seg utover natta, byrja dei for fullt igjen i dag klokka 1100. Det er fire drepne kurdarar, mange er skadde. Det har vore eit angrep på bilen til den kurdiske ordføraren då han skulle forsøke å roe situasjonen og politiet har byrja å angripe hus og butikkar. Byen er full av tungt væpna stridsvogner. Det er ikkje rapportert om væpna motstand frå kurdarar (med unnatak av bare never, steinkasting og molotow coctails frå ungdomsgjengar), men det føregår mindre og større demonstrasjonar over store delar av byen.

     

    Tidlegare postar om kurdistan:
    Reısebrev 1: Kurdistan -here I come!
    Reısebrev 2: Euroturk
    Reısebrev 3: Dıyarbakır 8. mars
    Reısebrev 4: Kurdıstan
    Reısebrev 5: I dag tok eg paa Tıgrıs
    Reısebrev 6: Facts of Kurdıstan
    Newroz -å forsvare eit folk

  • 28Mar

    Kong DjupedalAv alle SV-statsrådar er det Djupis som er kongen. Først stogga han inntoget av privatskolar og no har han brukt hammaren på prosjektet som skulle vere sjølve marknadsstyringa for privatskolane.

    Den nye modellen for prøvar testar kunnskapsnivået, men måler ikkje skolar og elevar opp mot kvarandre.

    Dei norske elevane kjempa mot Clemet i mange år og vann ein viktig siger. Tar vi eit hat-trick med gratis lærebøker?

  • 22Mar

    Audun Lysbakken har fått blågg! Sjekk ut på www.rettvenstre.no!

  • 21Mar

    I dag er det høgtidsdag for kurdarane! I Iran, Syria, Irak og Tyrkia går massar ut i gatene. Dagen blir også markert over heile verda kor kurdarar lever som politiske flyktningar. Eg gratulerer med solidaritet på dagen!

    Biletet er tatt i dag i Diyarbakir i Nord-Kurdistan (tyrkisk territorium). Newroz er eigentleg ei nyttårsfeiring, men kan i dag samanliknast med 17. mai i Noreg. Dagen er ein frigjeringsdag for det kurdiske folket.

    Statleg og systematisk undertrykking foregår i alle statlege territorium kor kurdarane lever. Berre i Nord-Kurdistan er 3500 landsbyar øydelagte av tyrkiske militære sidan 1984. Mange titusenar har døydd og mange millionar er drive på flukt anten inn til storbyane eller til Europa. I dag står dei same millionane i gatene og feirer kampen for fridom og eksistens. I Tyrkia, Irak, Iran og Syria har kurdarane måtte tålt runde på runde med massemord og folkeforfølging. Også der er gatene fulle av fargar, dans og slagord i dag. Folket er nekta sitt eige språk og retten til å hevde seg sjølv som ein etnisk minoritet. Tyrkiske mynde går så langt at dei hevdar det ikkje finst kurdarar, berre fjelltyrkarar. Men trass i håpløysa så var det aldri aktuelt å gje opp. Det som kjenneteiknar det kurdiske folkeslaget er kampviljen, optimismen og felleskapet. Derfor er det få som deppar men mange som kjempar. Eg gratulerer på dagen med solidaritet og støtte i kampen for å forsvare eit folk.

    Følg med på Newroz-feiringa live her:
    http://www.roj.tv/index/yayinakisi/roj_zindi.html

    Les forøvrig mine reisebrev frå Kurdistan i førre veke.

    Reısebrev 1: Kurdistan -here I come!
    Reısebrev 2: Euroturk
    Reısebrev 3: Dıyarbakır 8. mars
    Reısebrev 4: Kurdıstan
    Reısebrev 5: I dag tok eg paa Tıgrıs
    Reısebrev 6: Facts of Kurdıstan

  • 21Mar

    Stine Helena Svendsen, som er nestleiar i SU, har lagt ut ein interessant artikkel med utgangspunkt i emne ho snakka om på sist Manifest-fredag. Verd å lese.

  • 20Mar

    Fleire har bedt meg publisere kronikken som stod på trykk i Klassekampen på torsdag. Kronikken er ei redigert utgåve av tidlegare blogginnlegg.

    Før valet i 2005 gjekk det sport i å vanke ned på plenen på laurdagar og onsdagar for å ta del i ein eller annan demonstrasjon. Plenen har stått tom frå oktober til januar etter at fredsrørsle og stortingsrepresentantar frå SV protesterte mot jagarfly i Afhanistan. For få veker sidan sette jagarflya kursen mot Kabul medan snøen låg utan spor over stortingsgraset. Var det nokon som sa «du ska itte trø i graset»?

    I 30 år har SV aldri hatt formelle band til andre parti. Isfjell har lagt seg på både høgre og venstre side for skuta som har vorte styrt av markante leiingar gjennom tidene. Slik har ein unngått reelle forsøk på interne mytteri. Slik har ein også skapt eit mannskap som ikkje vil halde meiningar attende når isfjellet til høgre har lagt seg føre baugen og skuta blir tvinga til å følgje kjølvatnet av den største skuta i Nordsjøen og Barentshavet, Det Norske Arbeiderparti.

    Regjeringssamarbeid er vanskeleg for SV. Samstundes er det naudsynt å delta når dette var einaste alternativ. Dei progressive, systemkritiske organisasjonane og rørslene i demokratiet har krevd ein ny kurs. Veljarane har ønskt ein ny politikk. Det ville ikkje vore mange oppslag med høgre- og venstrekritikk, før oppinionen og dei korporative aktørane hadde avskrive SV som eit seriøst parti og grunnstøtt med RV.

    Eg gjettar at det ikkje berre er kritikarar internt i SV som irriterer «Halvorsen & The-Roger-Thats». Eg trur at sentrale representantar i SV skjønner skepsisen som blei løfta i forkant av regjeringsprosjektet; Å samarbeide med DNA og delta i regjering, vil vere som å inngå ein sekspunktpakt med djevelen. 1. Det vil vere vanskeleg å kome seg ut av denne pakta. 2. Det vil tære på kreftene og tolmodet. 3. Det røyndlege andletet i maktapparatet vil bli synleg. 4. Ein innser at ein blei lokka inn for å få, men at kravet er å gje. 5. Det vil bli frykteleg heitt. 6. Det trengst ein reddande engel. Den reddande engelen er krefter utanføre SV og stortinget som reiser seg, samlar seg og viser musklar. Det kan legitimere at SV og andre miljø går gjennom murar for ein reell, ny politisk kurs. –Om dei tør og om dei kan før partiet lar seg tvinge til å halde kjeft.

    Harddkøyret frå media, opposisjonen mot SV og realitetane som dukkar opp i regjeringskvartalet, blei like tøft som venta. Men formen det skulle ta mot eit showdown i 2009 blei ikkje som mange trudde. Stormkast på stormkast har herja med partiet, men også med tolmodet og optimismen til dei utanomparlamentariske rørslene.

    Kampanjen frå media og opposisjonen har retta seg i innover SV på to måtar;For det første dreier det seg om formalisme, om korrekt habitus som regjeringsaktørar. For det andre ser vi påpeikningar om at det er splid innetter i regjeringa og i SV, noko som er litt absurd når vinden de facto har vorte mildare i år. Kampanjen har to målsetnader som eg ser det; For det første vil dei skade eller jage det «svakaste leddet» og tappe truverd frå elementet som vil bryte mest med nyliberalismen. For det andre vil dei leggje eit konformitetspress på eit parti som bryt etablerte (nyliberale) handslingsreglar og normar for regjeringsaktørar.

    Denne kampanjen er stusseleg og latterleg, men like mykje tærande. -Og det er vel det som er meininga. Dei veit at dette er stusseleg adferd, både det journalistiske med Halvorsen på framsida i VG med nazi-stempel, så vel som det politisk opposisjonelle gjennom å gå til åttak på form i staden for innhald. Dei veit at folk etterkvart vil leggje merke til at opposisjonen ikkje agiterer politisk. Samstundes veit dei at denne kampanjen skader truverda til SV, men at straumdraga mellom det norske folket endrar seg så raskt at sutringa frå høgresida er gløymt i god tid før valet i 2007 og 2009. I tillegg ser vi ein kampanje som står i fare for å kunne demotiverer det store potensialet og spekteret mellom rørsler og organisasjonar som har trua på at SV skal utgjere den store skilnaden frå den nyliberale politikken som Stoltenbergregjeringa 1 og 2 representerte.

    Lemenmarsjen har har allereie byrja. ytterste høgre dansar musene på bordet for å etablere eit nytt alternativ i 2009.

    Det store dilemmaet i SV er om ein skal gje etter for konformitetspresset, eller om SV skal ta med den demokratiske partisjela og partitradisjonen frametter. Om SV blir konforme i statsmakta vil det vere det same som å gje etter for høgresida og gje slepp på prinsippar og politikk. Det vil vekke sterk intern uro. Om SV held fram med å vere både eit frittalande parti og regjeringsmakt, vil dette dekke bordet for Akersgata og opposisjonen med gratis mediemat. Åttaka vil tære på truverda og terskelen for framtredande SV-personar til å kunne ytre seg «rett fra hjertet». Eg ser ikkje svart-kvitt på desse to vegvala og det finst ein tredje veg. Partiet må aldri bli konforme og gje etter for presset. Samstundes må vi kritiske vise revolusjonær tolmod og samle oss om strategiske kampar.

    Post scriptum: På 80-talet dukka Erik Solheim opp med dongeribukse på stortinget. Så storma det. Etter ei stund var det normert at Erik Solheim kunne gå med olabukse og Kaci Kullmann Five kunne gå i kort skjørt. Statsrådane i SV, stortingsgruppa og demonstrantane på plena har igjen, forsøksvis, kledd seg i olabukser. Klarer vi å ha dei på eller blir vi tatt med buksene nede i 2009? Så langt ser det ut til at katta slumrar, musene okkuperer bordet, rottene blir skipbrudne med DNA og lemenna kan ende marsjen på kanten av velferdsklippen. Bølgjen av press må kome bakfrå om det skal bli fart og ferda bli best mogleg. Det blir tungt å klatre over motbølgje på motbølgje i fire år og tru at ingen skal gå i dørken. Det er på tide å trø i graset!

« Previous Entries   

Recent Comments

  • Kort litt om livvshistoria til laksen: Født i elva og hv...
  • Hei og takk for det :) Det blir skjerpings når sommaren li...
  • Hei, Det er en stund siden 17 april og gjennopplivingen av ...
  • Hva med å sette seg inn i bakgrunnen for det som har skjedd...
  • Korfor meiner du Israel bør vere medlem av OECD?...